Øye, brann- og sårskader

Øye-, brann- og sårskader
Reduser risikoene ved skadelige partikler/kjemikalier. I hver virksomhet hvor det er risiko for at skadelige partikler/kjemikalier kan komme inn i øyne eller på huden, er det viktig at man planlegger og innfører forebyggende tiltak og at man forsøker å minske risikoene.

Kartlegg hvilke kjemikalier som håndteres på arbeidsplassen og hvor de er.
Bruk verneutstyr som for eksempel klær, hansker, vernebriller med mer. Sørg for at det finnes skylleutstyr slik at man kan rense øyne og hud så raskt som mulig. Væsken som brukes til skylling, bør være temperert.
Sørg for at skylling kan gjøres kontinuerlig selv under transport til lege.

Behandling ved kontakt med ulike kjemikalier
Når du kommer i kontakt med ulike kjemikalier, er det viktig at du gjennomfører riktig behandling. Enkelte kjemikalier krever spesialbehandling, for eksempel fenol og flussyre. For akuttbehandling av skadelige stoffer i øyne og på hud, nedkjøling av brannskader og rengjøring av sår med isoton saltoppløsning 9 mg/ml (mest behagelig når den er romtemperert).

Øyeskader
De vanligste øyeskadene skyldes støv, smuss eller søl fra etsende kjemikalier. Det er viktig å reagere raskt hvis man får kjemikalier på øyet, siden dette endrer øyets pH-verdi radikalt, og etseskader oppstår i løpet av sekunder. Ved å ha en øyedusj i nærheten når uhellet er ute, kan man begynne skyllingen umiddelbart og på den måten forhindre fremtidige øyeskader. Skyllingen skal gjøres selv under transport til sykehus.

Vanlige årsaker til øyeskader kan være:

Maling og kalsinert soda
Lim
Avfetting
Ammoniakk
Sterke vaskemidler
Kalk
Lut
Batterisyre
Sement
Metallsøl

Brannskader
Førstehjelp ved brannskade (første 20 minutter etter skade)
Avkjøl straks det forbrente området med kaldt/lunkent vann i minst 20 minutter.
For å unngå en generell nedkjøling av kroppen er det viktig at man kun kjøler ned skadestedet.
For større områder, bruk dusjen eller nedsenk vedkommende i et lunkent bad.
Ved større forbrenninger bør avkjølingen fortsette til du får tak i kyndig hjelp.
Hvis du ikke har tilgang til vann kan du bruke en branngel til å kjøle ned og lindre smerter.
Ikke bruk oljer eller fete kremer på brannskaden.
Klær som sitter fast i såret skal fjernes av lege.

Vanlige årsaker til brannskader kan være:

Kontakt med varme gjenstander
Åpen ild
Varm væske eller damp
Solskader
Elektriske brannskader
Lysbueskader
Kjemiske brannskader
Elektriske brannskader

Faktorer som kan påvirke hvor alvorlig en brannskade er:
Dybde (avhengig av temperatur og hvor lenge vevet har vært eksponert for varme)
Størrelse
Plassering på kroppen

Sårskader
Slik behandler du sårskader
Steg 1: Stopp blødningen ved å legge på press og/eller klemme kuttet sammen. ...
Steg 2: Rengjør såret. ...
Steg 3: Sett på plaster, eventuelt strips hvis såret gaper. ...
Steg 4: Dekk såret med plaster eller bandasje for å hindre møkk og skitt i å komme inn i såret.

Vask hendene grundig
God håndhygiene er viktig før sårstell. Bruk såpe som gnis godt inn og skylles av med lunkent vann. Sørg for at du tar deg god tid når du vasker hendene. En håndvask bør vare så lenge som 40 til 60 sekunder! Du kan eventuelt bruke hånddesinfeksjon hvis hendene ikke er synlig skitne. Rene hender er viktig for å unngå smuss og skitt i såret. Alternativt kan man bruke engangshansker ved sårstell.

Rens såret
Hvordan du gjør dette og behovet for rens avhenger av type sår, men generell rens forebygger infeksjoner og er viktig. Rens såret med rent, rennende vann fra springen, sterilt saltvann eller flytende sårvask. Dersom du skal på tur bør du ha med sårservietter som er innsatt med desinfiserende væske.

Ved noen typer sår, hvor man er redd for å få en infeksjon eller hvor man er usikker på om man har fått renset såret godt nok, kan antiseptiske salver brukes. De får ikke såret til å gro raskere, men de kan motvirke infeksjon

Hvis det er skitt i såret, kan du bruke en steril tupfer eller kompress, eller bare rennende vann. En myk tannbørste kan også prøves hvis man ikke har noe annet tilgjengelig, eller det er vanskelig å få fjernet skitt med andre metoder.

Stopp blødninger ved å trykke lett mot såret og/eller å heve kroppsdelen
Bruk en ren klut eller en bandasje. Hvis blødningen ikke gir seg i løpet av 20-30 minutter, eller du bruker blodfortynnende legemidler, anbefales det å kontakte lege.

Legg på en egnet bandasje, plaster eller tape
Bandasjen kan sitte på i noen dager eller til bandasjen blir våt eller skitten. Velg riktig bandasje for å få såret til å gro best mulig. Det er viktig at man følger råd fra lege og/eller sykepleier hvis man har fått beskjed om noe annet, for eksempel ved stell av operasjonssår eller lignende.

Når bør jeg oppsøke lege?
Hvis såret spriker mye, blør mye eller det er synlig gulfarget fettvev i sårbunnen.
Hvis det er asfalt i såret, eller såret er så forurenset at du ikke greier å rense det.
Hvis du tror nerver er ødelagt.
Hvis brannskaden er større enn den skadedes håndflate.
Hvis brannskaden gir større blemmer eller ødeleggelse av hud (2. eller 3. grads forbrenning).
Hvis brannskaden skyldes strøm, syre, base, olje eller kokende fett.
Hvis såret oppstår som følge av et dyrebitt.
Hvis såret oppstår fra dype stikk eller huggskader
Hvis såret ikke gror over lengre tid. Spesielt eldre og diabetikere bør være obs på sår på føttene. Hvis det i tillegg er tegn til infeksjon i såret er det spesielt viktig å oppsøke lege. Symptomer på infeksjon i såret er at det væsker, blir rødt, varmt og hovner opp.