Verdt å vite

Ved å gripe inn og utføre riktig førstehjelp kan man hindre livstruende tilstand og redde liv. I tillegg reduserer man den skadde personens lidelser. Førstehjelp kan gjelde både fysiske og psykiske skader på et ulykkessted.

Her er de tre viktigste tiltakene som førstehjelperen må vite om for å redde liv:

Sikre
Sikring av skadested og deg selv er prioritet nr 1 når man er førstemann på et ulykkessted. Er du ute i trafikken sett ut varseltrekant og husk å ta på deg den gule vesten, som er påbudt i alle biler.

Melde
Ring 113 og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113 slik at du kan sjekke de skadde. Hvem/Hva/Hvor vil være en god måte å starte samtalen på når du ringer nødtelefonen.

Hjelpe
Sjekk om personen er ved bevissthet, har frie luftveier, om personen puster eller har større blødninger.

Forkortelsen BLÅS er en viktig huskeregel. Det står for:

Bevissthet
Luftveier
Åndedrett
Sirkulasjon

Sørg alltid for frie luftveier til alle personer som ikke er helt våkne. En pasient uten frie luftveier vil dø i løpet av minutter. For å gi frie luftveier bøyes pasientens hode bakover og haka løftes opp og fram, og hodet holdes der av førstehjelperen. Vurder da pusten til vedkommende og legg han eller hun i stabilt sideleie hvis de hvis de puster selv. Husk å vippe hodet bak slik at frie luftveier opprettholdes etter man har lagt personen i stabilt sideleie. Ikke forlat noen som ligger i sideleie og kontroller pusten regelmessig til medisinsk personell ankommer stedet.

Start livreddende behandling hvis vedkommende ikke puster selv. HLR (hjerte- lungeredning) Man starter alltid med 30 kompresjoner og deretter 2 innblåsinger.

30 kompresjoner: Sett deg på kne ved siden av personen brystkasse. Legg håndflatene oppå hverandre og plasser dem over brystbeinet, midt i mellom brystvortene. Trykk 5-6cm ned i jevnt tempo (cirka 100 kompresjoner pr minutt)

2 innblåsinger: Sørg for frie luftveier, sjekk for fremmedlegeme eller blod/oppkast. Klem rundt nesen og løft kjeven opp-slik at vedkommende blir underbitt. Blås forsiktig inn til man ser om brystkassen hever seg og synker tilbake. Hver innblåsing skal vare i ca ett sekund.Gi en ny innblåsing. Fortsett så med nye 30 kompresjoner

30:2.: Du skal vekselvis komprimere 30 ganger og gi 2 innblåsinger. Ikke stans! Kontinuerlige kompresjoner og innblåsinger er avgjørende. Avbryt ikke for å undersøke pasienten med mindre han begynner å puste normalt.

HLR er tungt, særlig komprimeringen. Hvis det er flere til stede bør man bytte på oppgavene omtrent hvert tredje minutt. Eller etter behov.

Fortsett med HLR til varslet medisinsk personell ankommer stedet og kan overta seansen. Det er svært viktig at kompresjonene utføres i rett takt og dybde. Innblåsingene skal ikke overdrives da dette kan få uheldige konsekvenser for vedkommende. Dette trenger man å øve på, helst via kurs og profesjonelle instruktører. Gjerne årlig.

Bokstavene L-ÅBS er en huskeregel for hvordan man skal tenke, vurdere, arbeide og prioritere ved en ulykke eller ved sykdom. Når man har arbeidet seg gjennom L-ÅBS, er det lurt å gjennomføre en undersøkelse av hele kroppen og kjenne over kroppen fra topp til tå.

Da kan man oppdage flere skader eller skader man ikke har oppdaget fra før.

L – Livsfarlig tilstand
Begynn med å kontrollere ulykkesstedet:

Hva har skjedd?
Er det farlig for den skadde å ligge der, eller er det farlig for den som hjelper å hjelpe den skadde på ulykkesstedet?
Ved «livsfarlig tilstand» må den skadde flyttes til et sikkert sted før man kan hjelpe den skadde og fortsette redningsarbeidet.

Å – Åndedrett
Sørg for at den skadde har åpne luftveier, og undersøk om vedkommende puster. Åndedrettet kontrolleres ved å se, lytte og føle.
Hvis personen ikke puster, eller puster unormalt, må du starte HLR. Les mer om hvordan du utfører HLR.
Hvis personen ikke puster, stopper man her. Hvis personen puster, går man videre. Hvis personen puster og det ikke er tegn på skader, legges den skadde i stabilt sideleie.

B – Blødning
Er det tegn på blødning utvortes eller innvortes?

Utvortes
Ved kraftig blødende sår må du bruke kompress, alternativt en bandasje. Hold skaden høyt.
Ved overflatesår bruker du kompress.
Ved brannskade må skaden avkjøles med kaldt vann i ca. 20 minutter og dekkes med et sterilt kompress.

Innvortes
Tegn på innvortes blødninger er for eksempel blåmerker, smerte, blek hud og kaldsvetting, at personen fryser og at personen puster raskt og overfladisk.
Ved beinbrudd må du bruke bandasje.

S – Sjokk/sirkulasjonssvikt
Ved tegn på sjokk og ved alle større skader, må man forebygge sirkulasjonssvikt.

Tegn på sjokk/sirkulasjonssvikt er at personen er:
Blek
Kaldsvetter
Svimmel
Fryser
Føler seg tørst
Puster raskt og overfladisk

Slik forebygger man sirkulasjonssvikt:
La personen ligge, og forsøk å berolige den skadde.
Løft bena høyt slik at det kommer mer blod til kroppens viktige organer. På den måten reduserer du risikoen for oksygenmangel i for eksempel hjernen og andre organer.
Sørg for at den skadde ikke blir kald. Bruk tepper, gensere og jakker over og under den skadde. OBS! Hvis du bruker aluminiumsbelagte redningstepper, må ikke den skadde ligge på teppet, siden det leder kulde.
Du må aldri gi den skadde noe å drikke.